Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

with Ingen kommentarer

Med 5 av disse fine årbøkene fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1954 til 1959 kan jeg stadig dukke ned i 50 – 60-tallets høydepunkter innen kunst og brukskunst, eller skal vi med en gang kalle det kunstindustri? Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum hadde sitt høysete i Trondheim og hadde årlig en tilvekst til museet, som også blir beskrevet og omtalt i hver årbok. I bøkene finnes mange spennende artikler om kunst, historisk sett men også nye produkter fra Skandinavia så vel som andre deler av verden, som hadde god form og var god kunst etter datidens begreper. Ordet kunstindustri er etter min mening dekkende for produkter som ikke bare har god bruks-form men er vakre og har interessant design. Tingene som er beskrevet i disse årbøkene er i dag topp-funn av god design og god kunst. Jeg vil gå så langt som til å si det er ‚everlasting design‘ som ble presentert i årbøkene på 50-tallet.

I årboken fra 1954-1955 (som muligens av økonomiske grunner er slått sammen i en bok) finnes bl.a. en artikkel om Findlands Vackraste Visitkort. Den omhandler bl.a. designere som i dag er svært populære så vel som deres arbeider: Tapio Wirkkala, Timo Sarpaneva og Kai Franck. 3 meget gode grafikere og designere. Alle 3 gjorde seg bemerket innen glass-kunst men også med andre produkter. I boken er mange av de mest ettertraktede tingene fra i dag avbildet. Boken omhandler detaljer om arbeidene deres, priser de fikk (Tapio Wirkkala fikk 6 Grand Prix på 2 Biennaler), glassverkene/glasbrukene de var tilsluttet (Karhula-Iittala, Notsjø) og porselensfabrikken Arabia hvor Kai Franck og andre store kunsthåndverkere har forgitt flotte serviser og annen kunstindustri som vi gjerne tar vare på i dag.
Artikkelen omhandler videre selvfølgelig også Alvar Aalto, arkitektprofessoren med sine artek-møbler i organisk bøyd laminert tre som på denne tiden ble verdensberømte, samt Ilmari Tapiovaraaras stablestoler og pinnestoler som er en drøm i enkelhet og samtidig elegant kompliserte i stil for en betrakter.
Artikkelen fra 1954 glemmer heller ikke Dora Jung som lagde utsøkte bild-damask. Prix-belønnet på Triennalen samme år, for sine diskret og raffinerte arbeider i tekstilkunst, sparsomme farge-effekter på det ‚bunte-grau‘ som en tysk venn uttrykker for å beskrive elegant sammensatte gråtoner.

Do NOT follow this link or you will be banned from the site!