Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

with Ingen kommentarer
Med 5 av disse fine årbøkene fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum fra 1954 til 1959 kan jeg stadig dukke ned i 50 – 60-tallets høydepunkter innen kunst og brukskunst, eller skal vi med en gang kalle det kunstindustri? Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum hadde sitt høysete i Trondheim og hadde årlig en tilvekst til museet, som også blir beskrevet og omtalt i hver årbok. I bøkene finnes mange spennende artikler om kunst, historisk sett men også nye produkter fra Skandinavia så vel som andre deler av verden, som hadde god form og var god kunst etter datidens begreper. Ordet kunstindustri er etter min mening dekkende for produkter som ikke bare har god bruks-form men er vakre og har interessant design. Tingene som er beskrevet i disse årbøkene er i dag topp-funn av god design og god kunst. Jeg vil gå så langt som til å si det er ‚everlasting design‘ som ble presentert i årbøkene på 50-tallet.
I årboken fra 1954-1955 (som muligens av økonomiske grunner er slått sammen i en bok) finnes bl.a. en artikkel om Findlands Vackraste Visitkort. Den omhandler bl.a. designere som i dag er svært populære så vel som deres arbeider: Tapio Wirkkala, Timo Sarpaneva og Kai Franck. 3 meget gode grafikere og designere. Alle 3 gjorde seg bemerket innen glass-kunst men også med andre produkter. I boken er mange av de mest ettertraktede tingene fra i dag avbildet. Boken omhandler detaljer om arbeidene deres, priser de fikk (Tapio Wirkkala fikk 6 Grand Prix på 2 Biennaler), glassverkene/glasbrukene de var tilsluttet (Karhula-Iittala, Notsjø) og porselensfabrikken Arabia hvor Kai Franck og andre store kunsthåndverkere har forgitt flotte serviser og annen kunstindustri som vi gjerne tar vare på i dag. Artikkelen omhandler videre selvfølgelig også Alvar Aalto, arkitektprofessoren med sine artek-møbler i organisk bøyd laminert tre som på denne tiden ble verdensberømte, samt Ilmari Tapiovaraaras stablestoler og pinnestoler som er en drøm i enkelhet og samtidig elegant kompliserte i stil for en betrakter. Artikkelen fra 1954 glemmer heller ikke Dora Jung som lagde utsøkte bild-damask. Prix-belønnet på Triennalen samme år, for sine diskret og raffinerte arbeider i tekstilkunst, sparsomme farge-effekter på det ‚bunte-grau‘ som en tysk venn uttrykker for å beskrive elegant sammensatte gråtoner.

Lu Klopfer – keramikk

with Ingen kommentarer
Lu Klopfer er en av mine favoritt-keramikere i Tyskland. Denne vakre fargerike vasen er typisk for Lu Klopfer fra 50-tallet. Denne serien med sterke farger og geometriske mønstre kom i mange former og fassonger. Denne er kun 11 cm høy og er signert med L og serienummer 981. Før jeg fikk den hadde jeg allerede to keramikk-vaser av Lu Klopfer. I helt andre stiler.


For noen år siden fant jeg min første Lu Klopfer-vase i München. I den tiden jeg bodde der. Etter min mening en meget formfullendt vase, i potteri-farger men med et spennende relieffmønster. Serienummer 166. Den har en helt annen stil enn den fargerikte geometrisk Lu Klopfer øverst.
Etter at jeg flyttet til Augsburg for noen år siden – Lu Klopfers nærområde – dukket den mørke vasen opp. Den har enda en helt annen stil. Geometriske mønstre, men i lilla/grått/beige på svart bunn. Vasens form er klassisk konkav og på det smaleste punkt er den innvendig så tynn at den bare kan brukes til strå (weedpot). Serienummer 865.

Lu Klopfer (1924-1977) startet sin lære hos bestefar, Johann Lipp, og overtok etter endt mesterutdannelse ved Landshut Keramikkfagskole, hans keramikk-verksted (Töpferei Johann Lipp) i Mering, Tyskland. Lu Klopfer var eksperimentell og prøvde ut mange teknikker på 50-60-70 tallet. Merkingen er som oftest bare med et serienummer og av og til en bokstav.

Grete Prytz Kittelsen – ring

with Ingen kommentarer
Denne vakre, spesielle sølvringen med emalje er laget av Grete Prytz Kittelsen (1917-2010).
Grete Prytz Kittelsen var sølvsmed, designer og emaljekunstner og en av de fremste formgivere – ikke bare i Norge – men langt ut over Norden. Hun preget brukskunst og designhistorien helt opp i høy alder.
Hun er kjent for design på mange feldt. Emaljerte skåler, fat, boller og kjeler, som jeg kommer tilbake til.. Hennes smykkedesign er ofte preget av emalje på sølv. Denne ringen laget hun i en periode ved J. Tostrup på 50-tallet. Det finnes en lang rekke smykker med god design laget av Grete Prytz Kittelsen ved J. Tostrup.
Det er spesielt moro å få et slikt smykke og også med original-esken! Den ble meg til del av en god venninne som bor i München og som vet at jeg tar vare på en slik «skatt». Hennes far var norsk og kjente design- og kunsthandverk-miljøet i Norge. Han forsto hva som var god design fra Norge. Jeg er svært takknemlig fordi jeg nå kan bruke denne ringen av og til.
1 2 3 4